Venezuela-krisen og arven etter Chávez

20 år etter at Chávez kom til makten preges Venezuela av politisk kaos, vanvittig inflasjon, fattigdom, sult og flere millioner på flukt. Prisstigningen er ventet å nå 10 millioner prosent i 2019.

I januar erklærte den unge parlamentspresidenten Juan Guaidó at han tok på seg rollen som landets interimpresident. Han får støtte av USA og EU-parlamentet. Samtidig nekter den sittende presidenten Nicolás Maduro å gå av. Han har foreløpig støtte av de væpnede styrker i landet, og av Russland og Kina. Venezuelas konflikt har dermed blitt stormaktspolitikk.

Hva skjer i Venezuela? Hva er årsakene til dagens mildt sagt tilspissede situasjon? Hvordan ble dette en gang oljerike landet, et av de fattigste i Latin-Amerika?

Debatten om Venezuela er politisk betent også i Norge, og i stor grad preget av ideologi. Hvordan ble det slik, og hvordan bør vi forholde oss til informasjon om hva som skjer i dette landet?

Vi serverer kaffi, te og croissanter. Alle er hjertelig velkommen!

Aslak Orre
: Statsviter og forsker på CMI. Fokus på pluralisme, korrupsjon og styresett i autoritære oljestater, og har fulgt utviklingen i Venezuela i over to tiår.

Leiv Marsteintredet: Førsteamanuensis i Latin-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo og osammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Hans Egil Offerdal: Arbeider som internasjonal rådgiver ved UiB. Har vært bosatt i El Salvador, USA og mer enn 10 år i Mexico. Faglige interesser er latinamerikansk frigjøringsteologi og katolsk sosiallære.

Photo credit: Wikimedia commons. Fotomontasje